Hvem er de evnerike barna

Hvem er de evnerike barna?

Evnerike barn har lenge vært et ikke-eksisterende begrep i det norske språket

og en usynlig elevgruppe i det norske skolesystemet.

Av Ieva Fredriksen

Det sier litt at en beskrivelse av elevgruppen kom inn i nettutgaven av Store norske leksikon først i 2015 - etter nesten 50 år av taushet på området. (Les her) Kompetanse om evnerike barn er fremdeles mangelfull. Både foreldre, lærere og helsepersonell mangler redskap både for å oppdage og å følge opp de evnerike barna, som ofte skiller seg ut allerede i barnehagen. Mange av disse barna har blitt karakterisert som alt annet enn evnerike på grunn av sin avvikende adferd. Noen blir feildiagnostisert med ADHD eller autistiske trekk. Hos andre blir f. eks. dysleksi ikke avdekket før sent i skoleløpet da evnene dekker over diagnosen.

 

Begrepet evnerik er forholdsvis nytt, og ble første gang på alvor tatt i bruk i forbindelsen med utgivelsen av Kjell Skogens og Ella C. Idsøes bok ”Våre evnerike barn” (2011). Det blir fremdeles brukt andre begreper om den samme elevgruppen: talentfull, begavet, høyt begavet, høyt presterende. Det henvises også til elever med høyt potensiale eller akademisk talent.

 

Den første fagboka på norsk om emnet ble gitt ut i 2008 (link: Mønks, F. J. og I. H. Ypenburg, Begavede barn, Abstrakt forlag, 2008) etter at det hadde vært mer eller mindre taust på faglitteraturfronten i nesten 50 år. Mønks og Ypenburg (2008) introduserer oss for en forståelse av høy begavelse som kombinerer tre egenskaper: betydelige intellektuelle evner, kreativitet og motivasjon. Denne forklaringsmodellen legger vekt på at potensialet ikke skal bare være tilstede, men også realiseres. Dette skjer gjerne innenfor en tilrettelagt setting og ved hjelp av omgivelsene (skole, familie og venner) før vi kan tale om et (høyt) begavet barn. Skogen og Idsøe (2011 - link) anbefaler å anvende en definisjon av begrepet ”evnerik” som har større fokus på potensialet og mindre på de synlige prestasjonene. Et evnerikt barn er dermed et barn som viser eller har potensiale til å vise eksepsjonelle evner på ett eller flere fagområder. Det legges også vekt på at vi finner evnerike barn blant alle kulturelle grupper og på tvers av alle sosioøkonomiske lag.

 

Det er fremdeles en utbredt misforståelse at de evnerike barna er lett å kategorisere og dermed enkle å identifisere. Sannheten er at det finnes store individuelle forskjeller innad i denne elevgruppen som påvirkes av kjønn, personlighet, interesseområdet, motivasjonsnivå, trivsel og eventuelle tilleggsutfordringer (de såkalte dobbelt eksepsjonelle barna).

 

Det hersker en viss uenighet om hvor stor prosentandel av elevene som kan regnes med å tilhøre denne gruppen. Den amerikanske psykologen Linda Kreger Silverman (2013) presenterer oss for to mulige tilnærminger – enten velger man en definisjon som omfatter 2 – 3 % av elevene med høyest IQ, eller så går man for en mer bred tilnærming som inkluderer 10% av elevgruppen. Skogen og Idsøe (2011) opererer med 2 – 5 % av elevgruppen, mens i den politiske debatten i Norge har til tider opp til 20% av skolebarna blitt omtalt som tilhørende denne kategorien. Alle disse tilnærminger stiller oss foran en rekke utfordringer, knyttet til både identifisering og oppfølging, men de viser også at vi snakker om et ikke ubetydelig antall barn og unge. I norsk sammenheng snakkes det som oftest om at ca 5% (ca 31 200 per skoleår 2015/ 2016) elever av elevgruppen er evnerike. Det betyr at i praksis kan enhver lærer ha en slik elev i sitt klasserom. Utfordringen er å oppdage og å identifisere disse elvene når evnene ikke alltid gjenspeiles i faglige prestasjoner.

 

Skogen og Idsøe (2011) presenterer en rekke egenskaper som kan være indikatorer på at eleven er evnerik. Disse kan blant annet være at barnet:

  • bearbeider og husker store mengder av informasjon lett
  • forstår raskt begreper og sammenhenger
  • er vitebegjærlig
  • er fleksibelt og kreativt i tenkemåten,
  • er uvanlig faglig strek i et eller flere fag,
  • foretrekker komplekse utfordringer som inkluderer abstrakt tenkning,
  • har høyt energinivå, men klarer å arbeide konsentrert over lengere tid med oppgaver som fenger.

 

Emosjonelt kan disse elevene oppleves som uvanlig sensitive overfor andres følelser og følelsesladede situasjoner. De viser eksepsjonell følelsesmessig dybde og kompleksitet og har høy rettferdighetssans og idealisme. I tillegg har de ofte utviklet selvbevissthet, stort følelsesregister, høyt nivå av moralsk dømmekraft og høye forventninger til seg selv.

 

Les mer / sjekkliste her.

 

Kombinasjonen av disse egenskapene kan føre til både den høyt presterende ”flinke” eleven og til den skjulte/ usynlige eller utfordrende typen. Noen av de evnerike barna klarer seg relativt greit i utdanningssystemet, mens andre kan fremstå som ensomme og utilpass. Det finnes dessverre ungdom med stort faglig potensialet som ikke fullfører videregående opplæring. Dette kan skyldes mangel på faglig motiverende oppgaver (kjedsomhet), mangel på læringsstrategier (ofte på grunn av alt for få faglige utfordringer på de laveste trinnene) eller sosioemosjonelle utfordringer (lav selvfølelse, ensomhet, følelse av marginalisering). Det er ikke uvanlig at disse barna opplever seg selv som annerledes og til tider misforstått. (Hagenes 2009)

Omgivelsene kan se på dem som for intense og/ eller for sære, noe som blir et hinder i lek og annen samhandling og kommunikasjon. Noen av de evnerike elevene får ikke utviklet sitt faglige potensiale på grunn av tilleggsutfordringer (eks. adferdsvansker, lærevansker, psykiske problemer og fysisk funksjonshemming).

 

Det er også viktig å huske at barnas evner og behov kommer til syne allerede i barnehagealderen. Mange av de evnerike barna trives i barnehagen siden de har anledning å utøve selvstyrt og selvbestemt læring. Andre synes at barnehagehverdagen med for mye lek er krevende. Noen får utfordringer den siste tiden i barnehagen da det ikke er uvanlig at det evnerike barnet leker helst med eldre barna på avdelingen. Når disse så begynner på skolen, blir det evnerike barnet alene tilbake. Noen av barna søker hyppig voksenkontakt eller leker gjerne alene, noe som kan virke urovekkende på barnehageansatte og foreldre. Det er derfor viktig å kjenne til at det evnerike barnehagebarnet kan opptre utypisk for sin alder og foretrekke andre aktiviteter enn resten av barnegruppa, eksempelvis trives de best i mindre grupper eller i én til én kontakt (gjerne med en voksen). De kan virke veldig modne på noen områder, men sent utviklet på andre (eksempelvis motorisk eller praktisk). Det er ikke uvanlig at disse barna er svært følsomme, har utrolig god fantasi og er veldig intense. Tidlige prestasjoner i lesing, skriving og regning forekommer ofte, men kan også utebli. Selv om disse barna kan være svært oppfinnsomme og aktive, kan de også konsentrere seg lenge om noe de selv ønsker å fordype seg i. På mange måter er de evnerike barna like forskjellige som barn ellers. De kan ha forskjellig familiebakgrunn, komme fra forskjellige kulturer, ha forskjellige interesser (Kyed, 2007). Derfor trenger de også individuel tilnærming.

 

Referanser:

Hagenes, Tove (2009): "Begavede barn i norsk grunnskole. Hvordan opplever foreldre barnas og sitt eget møte med skolen?"

(Masteroppgave i sosiologi), UiO

Idsøe E. C., K. Skogen (2011): Våre evnerike barn, Oslo: Høygskoleforlaget

Kyed, O. (2007): ”Barn med særlige forutsetninger” i Alf A. Skjelstad, En tankevekker, Rasta: Forlaget Norske bøker

Mönks, F.J., I.H. Ypenburg (2008): Begavede barn. En veiledning for foreldre og pedagoger, Oslo: Abstrakt forlag

Silverman L. K. (2013): Giftedness 101, New York: Springer Publishing Company