Temaartikler

Kort innføring i viktige temaer

Under følger en kort serie artikler skrevet av våre rådgivere om de mest aktuelle temaer innenfor området evnerike barn. (oppdateres utover våren 2017)

Hvem er de evnerike barna

 

Evnerike barn har lenge vært et ikke-eksisterende begrep i det norske språket og en usynlig elevgruppe i det norske skolesystemet.

 

Av Ieva Fredriksen

Det sier litt at en beskrivelse av elevgruppen kom inn i nettutgaven av Store norske leksikon først i 2015 - etter nesten 50 år av taushet på området. (Les her) Kompetanse om evnerike barn er fremdeles mangelfull. Både foreldre, lærere og helsepersonell mangler redskap både for å oppdage og å følge opp de evnerike barna, som ofte skiller seg ut allerede i barnehagen. Mange av disse barna har blitt karakterisert som alt annet enn evnerike på grunn av sin avvikende adferd. Noen blir feildiagnostisert med ADHD eller autistiske trekk. Hos andre blir f. eks. dysleksi ikke avdekket før sent i skoleløpet da evnene dekker over diagnosen.

Sosioemosjonelle utfordringer hos de evnerike barna

 

Det er et faktum at en del evnerike barn opplever sosioemosjonelle vansker i skolen og ellers. Dette er kunnskap forskere på feltet har hatt siden første del av 1900-tallet. Hva er årsaken til dette og hva kan gjøres for å minske disse vanskene for disse barna?

 

Av Tove Hagenes

Langtidsstudier viser at evnerike barn i utgangspunktet er like emosjonelt stabile som andre barn. Høy intelligens i seg selv kan ikke sies å medføre emosjonelle vansker. Og barn med samme IQ har ulike personligheter, interesser, temperament og evner. Reaksjoner fra omgivelsene kan imidlertid ha stor betydning og forsterke det evnerike barnets følelse av å være annerledes og utenfor fellesskapet (Freeman 2001, 2010). På den måten kan en si at evnerike barn bryter med den forventede normen.

Opplæringsloven og de evnerike barna

Hva sier Loven?

Hva skjer i praksis?

 

At opplæringsloven gjelder alle barn i den norske skolen, er en selvfølge. Lovens §1 fremhever at alle elever skal blant annet utvikle kompetanse til å mestre sine liv, utfolde skaperglede og utforskertrang, og møtes med holdninger som fremmer lærelyst. (les lovens §1 her). Det er imidlertid interessant å reflektere over hvordan loven anvendes i konkrete situasjoner og i møte med enkeltelevene, også de evnerike elevene.

 

Av Ieva Fredriksen

Tilpasset opplæring

Det er spesielt loven om tilpasset opplæring, § 1-3 (Les paragrafen her) som har blitt mye diskutert i fagkretsene og lærerværelsene. Den endelige fortolkningen og anvendelsen av paragrafen har ofte vært opp til den lokale skolen eller enkeltlæreren, noe som til tider har skapt usikkerhet og forvirring.

Evnerike underytere

 

-”Han er jo egentlig flink”

-”Hvorfor viser hun ikke det hun kan?”

-”Han har jo gode evner, det har vi jo sett”

-”Hun sitter jo bare der og ser ut vinduet, selv om hun kan fikse dette på 5 minutter”

 

Hørt dette før?

 

Av Cecilie U. Helle

Om du jobber i skole eller på en arbeidsplass med tilknytning til skole har du helt sikkert hørt noe lignende. Oppgitte lærere som klør seg i hodet og snakker om elever som ikke presterer på tross av at de etter lærers vurdering har mye å fare med.

 

Hvordan du får tak i WISC-skårene og hva de viser.

 

WISC er en IQ-test. Har barnet ditt tatt WISC, så er IQ (blant annet) blitt målt.

Du har rett til å få kopi av de to første sidene av protokollen, hvor de summerte skårene står.

 

Av Rolf Marvin Bøe Lindgren

Du har normalt verken behov for eller rett til å se resten av protokollen, i og med at den er hemmelig fordi den inneholder deler av fasiten til WISC. Du har heller ikke forutsetning for å forstå den dersom du ikke er psykolog eller lisensiert WISC-bruker.WISC er en av de tre testene i det som regnes som dronningen av intelligenstester (de to andre er WPPSI og WAIS). WISC brukes omfattende av PPT i Norge, og er et verktøy som viser noe om hvordan et barn tenker. WISC kan illustrere styrker og svakheter i ditt barns tenkemåte og si noe om behov for eventuell tilpasset opplæring.