Sosioemosjonelle utfordringer hos evnerike elever

Sosioemosjonelle utfordringer hos evnerike barn

-Det er et faktum at en del evnerike barn opplever sosioemosjonelle vansker i skolen og ellers. Dette er kunnskap forskere på feltet har hatt siden første del av 1900-tallet.

Hva er årsaken til dette og hva kan gjøres for å minske disse vanskene for disse barna?

Av Tove Hagenes

Langtidsstudier viser at evnerike barn i utgangspunktet er like emosjonelt stabile som andre barn. Høy intelligens i seg selv kan ikke sies å medføre emosjonelle vansker. Og barn med samme IQ har ulike personligheter, interesser, temperament og evner. Reaksjoner fra omgivelsene kan imidlertid ha stor betydning og forsterke det evnerike barnets følelse av å være annerledes og utenfor fellesskapet (Freeman 2001, 2010). På den måten kan en si at evnerike barn bryter med den forventede normen. Normbrudd medfører sanksjoner og stempling. De som definerer hva som er normbrudd er ofte representert ved flertallet (Hagenes 2009). I tillegg har barn med særlig høy IQ noen fellestrekk som kan gjøre dem ekstra sårbare. Særlig barn med over 130 i intelligens kan være i risikosonen for å oppleve alvorlige og sosiale vansker grunnet følgende årsaker:

 

  1. 1. Manglende stimulering og faglig utfordring kan utvikle trivselsvansker.
  2. 2. Manglende relasjoner til jevnaldrende barn kan medføre ensomhet.
  3. 3. Asynkron utvikling kan medføre emosjonell sårbarhet (Baltzer, Kyed og Nissen 2014).

 

Asynkron utvikling kan forklares med at intellektuell, fysisk, emosjonell og sosial modenhet ikke samsvarer. Denne diskrepansen kan være forholdsvis stor for et barn med høy intelligens. Et barn på seks år kan for eksempel ha en tilsvarende alder på 12 år når det gjelder kunnskaper og forståelser innenfor matematikk, men kan oppføre seg som en fireåring når det gjelder å skulle sitte stille i et klasserom. Det sier seg selv at disse barna kan oppleve store utfordringer i forhold til både forventninger og krav fra omgivelsene og fra dem selv. Det å være svært evnerik er altså i seg selv en asynkronitet, der høyt utviklede kognitive ferdigheter og forhøyet intensitet medfører erfaringer og årvåkenhet som er forskjellig fra normen. Dette gjør særlig evnerike barn sårbare i vårt samfunn, og vi må vite hvordan disse barna bør møtes i hjem og skole for at de skal få utvikle seg optimalt (Baltzer, Kyed og Nissen 2014).

Den kjente psykiateren Dabrowski som står bak begrepet «overexcitibility» (særlig sensitivitet), forklarer forskjellen mellom følsomhet og intensitet i denne sammenheng ved at det å være særlig evnerik er å oppleve emosjonelle ekstremer. Han mener at disse barna opplever en usedvanlig intensitet i sine opplevelser (Baltzer, Kyed og Nissen 2014).

«Det intenst emosjonelle barn bærer på enorme mængder af følelser, der kan ytre sig som frygtsomhet, ængstelse og bekymringer, fx om døden, kærligheden, ensomhed, omsorg for andre og gransken i sig selv» (Baltzer, Kyed og Nissen 2014, s 50).

Det er et faktum at evnerike barn kan ha vanskeligere å få venner enn andre barn. Konkrete årsaker er at de ofte tenker på andre måter, har et mer avansert språk, interesserer seg for mer avanserte leker og dermed stille for høye krav til andre barn. De søker seg gjerne mot eldre barn og voksne (eller mye yngre) og kan ha en tendens til å trekke seg tilbake i lek fordi de er mer sensitive, ikke finner det forventede fellesskapet og dermed opplever fellesskapet som utilfredsstillende. Videre kan fellesskap med jevnaldrende by på utfordringer fordi evnerike barn ofte er perfeksjonistiske, utålmodige, sjefete og kan stille urealistiske krav til jevnaldrende barn (Skogen og Idsøe 2011).

Så hva kan hjem, barnehage, skole, hjelpeapparat og øvrige omgivelser gjøre for å minske sosioemosjonelle utfordringer og øke trivsel og talentutvikling for disse barna? Først og fremst bør en sette seg inn i kunnskapen som kjennetegner disse barna og hva som gjør dem sårbare, som beskrevet over. Deretter bør disse barna tas på alvor og møtes med forståelse og aksept. I tillegg bør en ta inn over seg at sosioemosjonelle vansker kan henge sammen med manglende stimuli og adekvate utfordringer. Og særlig i skolen kan en derfor minske disse vanskene ved å være klar over og imøtekomme følgende:

Evnerike barn trenger stimuli i undervisningen for å trives.

Kjennetegn på evnerike barn står beskrevet et annet sted på denne nettsiden. Men kort fortalt kan høy intelligens forklares med tre faktorer:

  1. 1. Evner godt over gjennomsnittet
  2. 2. Utpreget kreativitet
  3. 3. Motivasjon

 

I skjæringspunktet mellom disse tre faktorene finner vi vekstpotensial for ekstraordinær talentutvikling, noe disse barna i utgangspunktet er dedikert til å kunne utvikle. Den velkjente Flytsoneteorien (Csikszentmihalyi 1993) som beskriver hva som skal til for å få maksimal ytelse og kjenne på denne herlige følelsen av at tid og sted forsvinner når en blir oppslukt under læring, blir evnerike barn ofte snytt for. Mange evnerike elever går glipp av utfordrende nok oppgaver, den dype konsentrasjonen, følelsen av å ha kontroll under innlæring og den herlige opplevelsen av å kjenne mestring etter grubling (Siegle 2013).

  • Lave forventninger og for få utfordringer medfører
  • Konsentrasjonsvansker
  • Frustrasjon
  • Skuffelse
  • Lav motivasjon
  • Lav kompetanseutvikling
  • Lav mestringsfølelse
  • Manglende studieteknikk

(Hagenes 2009)

 

Evnerike elever har behov for:

  1. 1. Utfordringer
  2. 2. Valgmuligheter
  3. 3. Utvikle interesse
  4. 4. Kjenne læreglede
  5. 5. Meningsfylt undervisning

(Gentry, Rizza & Gable 2001)

Dette er forøvrig det samme behovet som alle elever har, og som danner grobunn for motivasjon og lysten å lære og å komme videre. Ytterligere konkretisert kan vi gjøre skolehverdagen og trivselen for evnerike barn betydelig bedre ved å møte dem på følgende måte:

 

Hva vi trenger å vite om evnerikes behov i skolen:

 

1. Evnerike elever bør kunne få støtte til å utvikle sin selvforståelse og identitet:

Ved å erfare at talent oftest utvikles gjennom en prosess over tid.

Ved å oppleve at talentene de utvikler er etterspurte.

Ved å lære å ta medansvar for å utvikle sine talent.

Ved å erfare at hardt arbeid ikke betyr at en ikke er begavet, og at god innsats til og med kan gjøre en enda mer talentfull.

 

2. Som andre elever, bør også særlig evnerike elever oppleve adekvat læring og mestring

I dagens skole er dette ikke alltid tilfelle fordi mange elever med akademiske talent ikke får utnyttet sitt potensial.

Mange evnerike opplever meningsløshet fordi de kan mye av det de skal lære, og lærer mye raskere enn jevnaldrende.

Faresignal: mange evnerike barn vil aldri nå deres læringspotensial.

 

3. Evnerike barn må få bygge sin identitet ikke utelukkende på grunnlag av sitt talent

Foreldre og lærere bør ikke overfokusere på barnets talent, men vise at barnet er elsket uforbeholdent, uavhengig av prestasjoner eller feiltagelser.

Evnerike barn må ikke forventes å være talentfulle på alle områder. Særlig yngre evnerike er dessuten ofte asynkrone i sin utvikling.

 

4. Evnerike barn bør ha rett til å føle seg suksessfulle uten å måtte unnskylde seg

Det ligger som oftest lidenskap og hardt arbeid bak suksessoppnåelse.

Evnerike barn kjennetegnes ved at de har evnen til å fordype seg og gå intenst inn for det er motivert for.

Ignoranse, motstand og kunnskapsløshet fra omgivelsene kan drepe entusiasmen og medføre underytelse, frustrasjon og motløshet.

 

5. Evnerike barn har rett til å gjøre feil

Mange evnerike barn viser perfeksjonistiske trekk.

Reserverer seg for nye erfaringer, fordi de er redde for å feile.

Thomas J. Watson, mannen bak IBM, sier: «If you want to succeed, double your failure rate» (Siegle 2013)

Å feile er en vesentlig del av talentutviklingsprosessen. Dette må foreldre og lærere hjelpe barnet til å forstå.

 

6. Talent blomstrer ikke under isolasjon

Evnerike barn trenger å bli assistert og oppmuntret av motiverte lærere som har bedre ferdigheter enn de selv og som ønsker å oppdage elevens potensiale.

Utdanningspsykologen Benjamin Bloom (1985) sier: «There is no shortage of talent, just a shortage of resources to develop it».

 

7. Evnerike barns vennebehov

Kan ha vansker med å finne venner på samme alder grunnet sprik i interessefelt, modenhet og evnenivå.

Bør derfor kunne få ha ulike venner innenfor ulike interessefelt.

Bør kunne få ha eldre og yngre venner hvis de har behov for det.

Bør få slippe press om å ha mange venner.

(Siegle 2013)

 

Lærerens rolle er av stor betydning i møte med den evnerike eleven. Tendensen jeg våger å fremheve gjennom et par hundre samtaler med foreldre i foreldrenettverket Lykkelige barn, er at den enkelte lærer er avgjørende for elevens trivsel og talentutvikling. Smedsrud og Skogen (2016) trekker frem følgende personlige egenskaper hos læreren, som vil være av stor betydning for undervisningen:

  • At læreren møter eleven på en forståelsesfull, aksepterende og respekterende måte.
  • At læreren prøver å være fleksibel i møte med nye ideer.
  • At læreren viser entusiasme og ønsker å utvikle kunnskapen.
  • At læreren bruker humor i møte med eleven.
  • At læreren selv viser sterk selvfølelse.

Evnerike elever er altså både mangfoldige, sensitive, intense, kreative og utholdende. Det kan være krevende og sette seg inn i disse barnas behov, forsøke og å møte dem der de er og legge opp undervisning i takt med deres kunnskapsnivå og innlæringstempo. Men først og fremst er de noen spennende og sammensatte mennesker som kan være uhyre interessante å komme i møte. Et unisont ønske fra foreldre og fagpersoner på dette feltet er at disse barna blir møtt med en åpen, nysgjerrig, vennligsinnet og sporty holdning. På den måten en kan tilstrebe at disse barna både får være seg selv og får utvikle sitt potensial.

 

Litteraturliste:

Baltzer, K., Ole Kyed og Poul Nissen (2014). Dygtig, dygtigere, dygtigst – talentutvikling gennem diffenentieret undervisning. Frederikshavn: Dafolo

Bloom, B. J. (Ed.). (1995). Developing talent in young people. New York, NY: Ballantine.

Freeman, J. (1998). Educating the Very Able offstead review of research. London: The Stationary Office.

Gentry, M., Riza, M.G., & Gable, R. K. (2001). Gifted students’ perceptions of their class activities. Gifted Child Quarterly, 45, 115-129

Hagenes, T. (2009). Begavede barn i norsk grunnskole – hvordan opplever foreldrene barnas og sitt eget møte med skolen? (Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo).

Siegle, Del (2013), The Underachieving Gifted Child. Texas: Prufrock Press Inc. Waco

Skogen, Kjell og Ella Cosmovici Idsøe (2011). Våre evnerike barn. En utfordring for skolen. Kristiansand: Høyskoleforlagt.

Smedsrud, J. og Kjell Skogen (2016). Bergen: Fagbokforlaget.